Skrevet av Roy Asle Andreassen
Ytringsfrihet og toleranse i et sivilisert samfunn utvikles gjennom deltakelse i en åpen og offentlig samtale. I et stadig mer digitalisert ordskifte kan ytringsfrihet, toleranse og sannhet trues for de som ikke behersker en digital teknologi i rivende utvikling. Flere grupper faller utenfor denne digitaliserte samfunnsdebatten, hvor de eldre hevdes å utgjøre en økende gruppe.
Presentasjon
Jan Inge Sørbø er professor ved institutt for sosialfag ved Høgskulen i Volda, og har undervist i over 30 år i fagene litteratur, etikk og vitenskapsteori. Han har skrevet en lang rekke bøker både innenfor skjønnlitteratur og faglitteratur. Han har også vært kommentator i flere ulike aviser, og i de seneste årene i Dag og Tid. I 2020 ble han medlem i den regjeringsoppnevnte «ytringsfrihetskommisjonen» som la fram sin rapport 15. august i 2022.
Han skrev allerede i 1991 ei bok med tittelen «Offentleg samtale». Ytringsrommet og ytringsfrihet er et tema som han lenge har vært opptatt av. Denne kvelden sto professoren sterk og tydelig bak kateteret i Naftadjupet foran ei forsamling på ca 50 frammøtte, uten digitale hjelpemidler, og kun støttet av sitt manus på papir under overskriften: «Kva trugar ytringsfridommen?» Kven fell utanfor i den nye, digitaliserte offentlege sfæren? Om teknologi, ideologi og pressgrupper.
Hvorfor er ytringsfrihet viktig – to forhold
Sørbø peker på to forhold som rapporten peker på som viktige for ytringsfriheten:
Søken etter sannhet
Her henter han først et eksempel fra vitenskap, hvor forskningsresultater først kan sees som gyldige etter at de er lest og vurdert av andre vitenskapsfolk. Om forskningen består denne testen på å bli vurdert av andre vitenskapsfolk, så kan en gå ut fra at forskningsresultatene er gyldige. Forskningens krav til åpenhet om forskningens resultater er avgjørende i vitenskapens søken etter sannhet.
Et politisk sivilisert samfunn
Men også i offentlig politikk må påstander tåle ei kritisk gransking for å kunne bli tatt for sannhet. Her henter han eksempler fra opposisjonelle politiske bevegelser som haugianismen og bondebevegelsen, og politiske parti som Venstre og Arbeiderpartiet, og nå senere samebevegelsen og ulike innvandrergrupper. Skal slike politiske prosesser bli tatt opp i samfunnet og få innflytelse forutsetter dette ytringsfrihet. Å gi folk formell ytringsfrihet er et sentralt utgangspunkt for et samfunn der vi kan diskutere oss fram til maktforhold og maktfordeling i samfunnet
Toleranse er en viktig verdi som henger sammen med ytringsfrihet. Toleranse handler om også å tåle og høre andre synspunkter, eller synspunkt som en sterkt misliker.
Søking etter sannhet og ha et politisk sivilisert samfunn er to begrunnelser for ytringsfrihet.
Arbeidet i ytringsfrihetskommisjonen - mange inviterte grupper.
Sterkest inntrykk – funksjonshindra/funksjonshemma
Arbeidet i ytringsfrihetskommisjonen involverte mange inviterte grupper, og en av de gruppene som overrasket mest var kanskje de funksjonshindra eller de funksjonshemmede mente Sørbø. At denne gruppa hadde mange utfordringer og problemer i et moderne samfunn var erkjent, men ikke som ytringsfrihetsproblematikk.
Utelukkelse fra å stemme fordi det bare var trapper og ikke heis inn til valglokalet var ei hindring. Andre hindringer var dårlig lyd i møtelokaler og i politiske debatter, for små skrift osv. osv. Det de meldte som plaget de mest var å bli utestengt fra det diskuterende samfunnet, og ikke fikk komme med sine innspill. Dette er kanskje den største minoritetsbefolkningsgruppa i Norge.
Den teknologiske dreiinga av ytringsrommet
Det moderne samfunnet blir i stadig større grad styrt av digitale verktøy og virkemidler. Tidligere kunne samfunnet eller kjøperen kontakte en selger som kunne dekke deres behov og åpne en konkurranse om det beste tilbudet. I dag skaper teknologiselskapene en situasjon hvor du blir utestengt om du ikke har den varen og de verktøykjedene de tilbyr. Markedet for digitale verktøy eller applikasjoner har nærmest eksplodert de siste årene, og teknologiselskapene overtar hele kjeden i forretningsforbindelsen.
Denne teknologien kan også føre til en overvåking av vår livsverden, fra bussen, parkeringen, avisen, nettsøk og butikken du handler i. Om du er utenfor kan du miste kontakten med omverdenen, med banken med helsevesenet osv.
De nye mediene åpner for breiere deltakelse og større muligheter for å kommentere det som skjer og gjøre sine meninger kjent. Men det er for de som behersker denne teknologien. Å tilegne seg digital kompetanse er noe som pågår hele tiden. Appene (de digitale verktøyene) oppdateres stadig oftere, styrt av teknologiselskapene.
Stadig raskere skifte i programmer og verktøy er særlig utfordrende for eldre i en gjennomdigitalisert hverdag, og stadig flere glir over i den marginaliserte gruppa, de som ikke behersker dette lengre. Det å ikke kunne ytre seg eller delta i den digitaliserte samfunnsdebatten oppleves som en nedsettelse av livsmestring for eldre. Det hevdes at opp mot 600 000 eldre nordmenn i en viss grad er digitale analfabeter. I denne gruppa er dette skambelagt.
Å få denne skamma opp i dagen er en viktig eldrepolitisk sak hevder Jan Inge Sørbø.
