Falske nyheter

Falske nyheter

Publisert av Roy Asle Andreassen den 28.04.22. Oppdatert 23.06.22.

Skrevet av Inger Otterlei


Medieforsker Bente Kalsnes på Ålesund Senioruniversitet:

Slik avslører du falske nyheter

 

Hvem kan vi stole på og hvordan avslører vi falske nyheter? Det er ikke alltid like lett å vite hva som er sant og usant når alle kan publisere det de vil på internett.


Nylig var medieforsker Bente Kalsnes invitert av Ålesund Senioruniversitet for å snakke om temaet. Bortimot 90 av de totalt 420 medlemmene møtte opp på NTNU for å få med seg foredraget.

Voksne sprer mest

– Faktum er at unge bruker sosiale medier i stor grad, men de deler lite. Det er gjerne den voksne og eldre delen av befolkningen som deler saker. Slik oppstår en del falske nyheter, sier Kalsnes.

Hun peker på tre hovedårsaker til at falske nyheter spres. Det ene er fordi noen vil tjene penger på dem. For eksempel saken om Petter Stordalen som skulle ha fortalt på «Skavlan» at han hadde funnet et smutthull til rask rikdom gjennom programmene Bitcoin Billionaire og Bitcoin Evolution. Saken så ut som om den var publisert på Dagbladet.no. Den var ikke det.

Falske nyheter kan også være bevisst desinformasjon for å få mottakere til å reagere på en bestemt måte. For eksempel ved valg. Historien om at pave Frans støttet Donald Trump sitt presidentkandidatur ble hyppig spredt. Den var heller ikke sann.

Usannheter spres også fordi folk informerer videre i god tro.  

Fakta eller diktning

Også NRK har kommet i skade for å bringe feilinformasjon. For eksempel da statskanalen meldte om en rød bølge ved skolevalget. Denne uka ble NRK felt i Pressens Faglige Utvalg for å ha brukt russisk propaganda i en nyhetssak som var videreformidlet gjennom AP.

– Feil skjer. Ikke alt handler om bevisst forsøk på manipulasjon, sier Kalsnes som innrømmer at hun også har opplevd å bli lurt av falske nyheter.

Gjennom Vær Varsom Plakaten er mediene pliktige til å rette feil og publisere korreksjonen. Men sosiale medier er ikke underlagt noen slike regler, påpeker hun.

Lov mot falske nyheter

– Kan man ikke bare skaffe en lov mot falske nyheter?

Russland gjorde nettopp det. De innførte en ny medielov som gjorde det ulovlig å bruke ord som krig og invasjon og der overtredelser kan føre til fengsel. På grunn av denne loven risikerer Washingtons Post sin spaltist nå 15 års fengsel i Russland. Han var kjent for å være kritisk til Putin.

Andre land som har innført lignende lover er for eksempel Elfenbenskysten, Madagaskar, Somalia, Sør-Afrika og Egypt. Det som er typisk med slike lover er at de er ganske vagt formulert når det gjelder hvor grensen går for det som er lov og det som ikke er lov.

Rammer ytringsfriheten

Kalsnes peker videre på at en lov mot falske nyheter rammer ytringsfriheten hardt.  I Russland stengte avisa Novaja Gazeta virksomheten fordi de ikke lenger hadde lov til å bruke de ordene som faktisk beskrev det som skjedde.

– I dag er falske nyheter blitt en større del av utenrikspolitikken. Russland beskylder ulike media for å drive med falske nyheter, mens de planter falske nyheter sjøl.

 Kalsnes er med i et forskningsprosjekt som ser på hvordan journalister jobber med digital kildekritikk, altså stille spørsmål ved kilder og kildemateriale på internett.

Sjekk fakta!

– Typiske kjennetegn på falske nyheter at de er provoserende, man bruker falske eksperter, spiller på det emosjonelle og har dårlig språk. Det er også lurt å sjekke sakens URL kode, nettadressen som står oppe i søkefeltet. Det kan være en kjent URL adresse som har fått et tegn eller bokstav i tillegg.  Videre bør du sjekke hvem som er kildene og hvor troverdige de er. Det er også viktig å sjekke hva som er nettstedets ståsted og om dette er sponset materiale. Du bør også se om bilde- eller videomaterialet ser ekte ut og om det er fra riktig kontekst, videre om det du leser er en nyhet eller en kommentar. Du kan også sjekke opplysninger hos Faktisk.no.

Det viktigste er å bruke tid når en scroller og å tenke seg om før en deler en sak, er rådet fra Kalsnes.

Makten er forskjøvet

Hun peker på at vi har fått en utvikling med mange desentraliserte nettverk der ingen lenger har full kontroll over måten informasjon blir ført fram på. Tidligere var informasjonsstrømmen mer oversiktlig. Nå har vi et konglomerat av nyhetsprodusenter. Norske medieaktører har strenge etiske regler, det har ikke en hvilken som helst blogger eller nettsted.

De som sitter på plattformer som Tik Tok, Mark Zuckerberg på Facebook og Instagram, samt Elon Musk, som nå er i ferd med å ta over Twitter, har fått veldig mye makt mens de tradisjonelle mediene har fått en svekket portvaktfunksjon.

– Burde ikke Facebook ta rollen med å fjerne falske nyheter? De vil ikke det. Men de gjør det hvis noe er kopibeskyttet, terrormateriale eller overgrep mot barn.

Det er lett å bli lurt. Vær kritisk! Det er forskjell på hvordan ulike medier behandler informasjon, understreker Bente Kalsnes.


Billedtekster

  1. – Det er lett å bli lurt av falske nyheter. Det viktigste er å bruke tid når en scroller og å tenke seg om før en deler en sak, er rådet fra Bente Kalsnes.
  2. Rundt 90 personer hadde samlet seg i Naftadjupet på NTNU for få med seg foredraget til Bente Kalsnes.

 

BENTE KALSNES:

  • Opprinnelig fra Sula, tidligere journalist og blogger, jobber i dag som forsker i tillegg til at hun underviser i digital journalistikk, politisk kommunikasjon og metode ved Høyskolen Kristiania.
  • Medlem av Ytringsfrihetskommisjonen.
  • Redaktør i Norsk medietidsskrift.
  • Har forsket på politisk kommunikasjon i sosiale medier, og skrev avhandling om bruken av sosiale medier ved 2013-valgskampen i Norge.



Tekst: Inger Otterlei

Foto: Roy Asle Andreassen